Hjem Om oss Historikk Annekset Torget Bystyresalen

Etter at det i 1750 ble besluttet å anlegge et orlogsveft for den norske marinen i Stavern, ble det igangsatt en voldsom byggeaktivitet, som på få år forandret stedet totalt. Verftet og tilhørende forsvarsanlegg krevde en stor bemanning av offiserer, mannskaper og håndverkere, og derfor ble det utenfor selve verftet bygd et boligkompleks med hele åtte store, toetasjes boligbrakker i laftet tømmer. Den første barakken sto ferdig i 1751, og i 1754 var åtte barakker ferdig. Disse inneholdt i alt 16 offisersboliger på fire rom og kjøkken og 102 leiligheter på to rom og kjøkken for menige. I hvert hus var det både offisersboliger og leiligheter for menige. Hver brakke hadde felles uthus med doer og vedskjul og felles bakerovn i kjelleren. Her var det så trangt at det står i reglementet for ansettelse av bakere at de måtte være ekstra tynne og ikke over 150 cm høye! Opprinnelig var alle hus rødmalte, for rødt var den billigste fargen før.

Den store barakken i sør, Barakke 4, ei tid kalt Langbrakka, og som frem til 1970- tallet ble kalt «Kommunebrakka» , er den største av de gjenstående brakkene. Den, med tilhørende anneks i sør sto ferdig i 1753.

Inntil 1814 hadde norske sjøoffiserer fått sin utdanning i Danmark. Etter unionsoppløsningen skulle vi få vår egen opplæring, og i 1817 ble Det Kgl. norske Søcadetkorps høytidelig åpnet ved Fredriksvern verft, med undervisningslokaler i Barakke 4, hvor den midtre delen ble forhøyet og bygd om. Gymnastikksalen, trolig landets første, ble bygd ved å utvide Annekset på midten.

Annekset rommet opprinnelig bolig for skipstømmermesteren og hans svenn, bryggerhus, fjøs og stall , samt soveplass for tjenere på trevet. Mellom Annekset og Barakke 4 var det tre små uthus med doer og vedskjul. Ytre torg ble tatt i bruk som ”Voltiergaard og Legeplads for Cadetterne”. I alt var det 30 kadetter, og de var i alderen 12-15 ved opptaket. De ble innlosjert privat, ofte hos offisersfamilier. Skolegangen var på fem år, inklusive praksis til sjøs, og undervisningen lå på et meget høyt nivå etter datidens målestokk. Her hadde en i mange år Norges eneste offentlige utdanning i navigasjon. I 1864 ble Søcadetinstitutet flyttet til Karljohansvern, og dermed var det siste betydningsfulle marineetablissement i Fredriksvern borte.

Etter vedtak i Stavern herredsstyre ble det i 1868 opprettet en ”høiere almueskole” i Stavern, med lokaler i to klasserom i Barakke 4. I 1892 gikk skolen over til å bli privat middelskole, finansiert med skolepenger og støtte fra banken og samlaget. Skolen ble nedlagt i 1926. I 1927 etablerte Fredriksvern kommune sin lille administrasjon i Barakke  4, og etter hvert ble det innredet bystyresal og formannskapssal i de tidligere klasserommene. Dermed ble Barakke 4 til «Kommunebrakka»  og med tiden ble 3/4-deler av bygningen omgjort til kontorer og offentlig virksomhet. På 1970-tallet ble huset kalt rådhus, skjønt det var kun midtre del av bygningen som inneholdt kommunale funksjoner. Resten av Barakke 4 inneholdt boliger. Etter kommunesammenslåingen i 1988 ble Barakke 4 brukt av den felles skoleadministrasjonen for Larvik storkommune fram til 1991.

I 1997 ble hele kvartalet, med Barakke 4, Annekset og torgene overdratt til foreningen Venner av gamle Stavern. Larvik kommune stilte kapitalen.  Forutsetning var at det ble opprettet en stiftelse. Stiftelsen fikk navnet  VGS Kvartal 27.

Bystyresalen og rådmannskontoret er restaurert tilbake til slik de var da Søcadetinstitutet hadde klasserom her, bortsett fra at det er fjernet en vegg mellom to klasserom. Formannskapssalen er bevart med interiør fra 1950-tallet. Rommene brukes til egne møter og utleie. I Annekset er den gamle gymnastikksalen intakt, bortsett fra at ribbevegg, klatretau og bommer er fjernet. Gymnastikksalen brukes til kunstutstillinger og sluttede selskaper.  Der hvor det tidligere var boliger, fjøs/stall, arrest, og bryggerhus er det nå kafe som drives på dugnad  under navnet, Cafè  Annekset. Lokalene leies ut  til sluttede selskaper. Stiftelsen skiftet navn i 2017 til ”Stiftelsen Barakke 4 Stavern torg” og står for driften av eiendommene.


Kilder: Fredriksvern verft 1750-2000, av Kari Korsdal og Hans Støveren, 2000.

Beboere i Stavern.